Hvorfor Penelope?

Penelope er navnet på en nærmest uanselig kvinneskikkelse i Odysseen, Homers episke dikt om helten Odyssevs. Han som oppfant den trojanske hesten og vant krigen, og som i hele ti år måtte seile frem og tilbake over Middelhavet før han klarte å komme hjem til høvdingsetet sitt, øya Ithaka. Hvor kona ventet på ham, ja, nettopp Penelope.
Om henne står det ikke stort i Homers epos, bortsett fra at hun trofast ventet på sin husbond. Friere strømmet til Ithaka og presset henne til å velge en ny make, en ny høvding til øya, men hun overlistet dem: ”Først når jeg er ferdig med dette likkledet til min svigerfar, skal jeg velge mellom dere,” sa hun. ”Slå dere ned her i stuen og vent så lenge.” Trygg var hun, fordi hun viste at hun aldri skulle bli ferdig med arbeidet sitt: hver natt rekte hun opp igjen det hun hadde vevd om dagen. Og slik forble hun sin manns trofaste hustru, helt til helten endelig kom hjem og tok livet av alle frierne.
Penelope, den tålmodige, trofaste hustruen, et uovertruffet forbilde for alle gifte kvinner.
Penelopes vev, håndarbeidet som aldri blir ferdig, fordi det ødelegges etterhvert som det vokser frem. Som kan ødelegges fordi det egentlig er verdiløst – i likhet med alt annet kvinnearbeid, mente ihvertfall grekerne, verdens første misogyner.
Jeg bryr meg ikke lenger om den eldre litteraturens forakt for alt kvinnelig. Jeg er ikke forsonet med den, selvsagt ikke, men den fyller meg ikke som før i tiden med en indignasjon så stor og brennende at den utgjør en inspirasjonskilde. ”Penelopes vev” er nemlig tittelen på mitt første skjønnlitterære arbeid, et drama som hadde premiere på Trøndelag teater høsten 1978, og som senere ble spilt i Sverige og Nord-Irland og fremført i dansk og norsk radio.
Nei, det kommer ingen ny ”Penelopes vev” i fire akter fra min hånd. I dag kjenner jeg ikke lenger noe behov for å skrive dikt om oldtidens heltinner eller å forfatte et nytt feministisk manifest. Jeg overlater denne viktige oppgaven til den unge generasjonen.
Derimot synes jeg at ”Penelopes vev” kan være en godt navn for en blogg. For hva er en blogg, om ikke et slags evinnelig håndarbeid på PC-tastaturet, ustanselig påbegynt, aldri fullført. Noe kort, uhøytidelig som skrives på (nesten) hver dag, og som glemmes like fort som det offentliggjøres.
Velkommen til Penelopes vev.